«Tidsklemma» er et begrep som har kommet mer og mer med åra. Helt siden dagens foreldregenerasjon ble foreldre har jeg hørt om det. Det er ikke tvil om at tiden har endret seg radikalt fra jeg hadde småbarn og til i dag.
På nært hold får jeg ofte høre om barnebursdager, foreldremøter, vennskapsgrupper, jul og sommeravslutninger, utviklingssamtaler, foreldrefester, forenings og fritidsaktiviteter med mere. Dersom der er flere barn i familien, er det bare å multiplisere i vei. Man kjører til og fra. I tillegg kommer egen jobb med akkurat de samme forpliktelsene.
Er det rart foreldrene snakker om tidsklemma? Egentlig ikke, og man kan føye nettstress til denne uendelige to-do lista. Man må jo være på nett nesten 24/7.
Vi hadde mye å gjøre i tidligere tider også. Vi sa vi hadde det travelt. Tidsklemma var et ukjent begrep. Måltidene var som oftest hjemmelaget mat. Vi bakte brød og kaker og laget middag til felles måltider. Hvor blir det av dette i dag? Nå kjøpes middag på dør i esker. Du trenger ikke fundere på hva du skal ha til middag, det finner firmaer ut. «Godt levert» er ett blant mange som popper opp. Det påstås at det er billigere enn å kjøpe ingredienser selv. Ære være dem, det kan være riktig, med spesielle regnemåter. Regne kan vi jo med kalkulator, hvis vi har tid.
I tillegg spiser familiemedlemmene til forskjellige tider, eller foran tv. Hvor blir den gode samtalen av? Besteforeldre tilkalles i trengte situasjoner titt og ofte, men når de har lyst på et stikk-innom-besøk får de ofte høre: Sorry, men vi har det så travelt, – har ikke tid, – er så trøtt, – må rydde og vaske tøy.
Det er ikke så rart at barna våre ikke har tid når vi stadig oppdager at de legger ut alt som skjer med barna på facebook. De legger ut hvilke hyggelige sammenkomster de har med sine venner, hvilke begivenheter de har opplevd i helgen og hvor mye de har restaurert hjemme. Vel, her kommer vi besteforeldre raskt etter. Vi gjør det samme.
Akk, den gode samtalen, der man setter alt på vent når det kommer besøk på døra, koker kaffe og serverer vafler og utveksler erfaringer fra siste uke. Det å bare ramle ned og ha god tid. Hvor ble den av? Blir besteforeldre bare satt på vent, fordi andre gjøremål er langt viktigere? Besteforeldre stiller opp uansett, forsvinner ikke, blir aldri sure og kan regnes med?
Hva med det gode fundamentet? Én dag er besteforeldrene borte. Det er her jeg minnes Arnulf Øverlands Hustavle:
Der er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede
Det at du gleder en annen det er den eneste glede.
Der er en sorg i verden som ingen tårer kan lette, den at det var for sent da du skjønte dette.
Ingen kan resten av tiden stå ved en grav og klage,
Døgnet har mange timer, året har mange dage.
Alle mennesker er barn av sin tid, ingen kan klandres for det. Hvordan skal vi besteforeldre videreformidle hvor viktig et godt samtalefundament er mellom generasjonene? Alt handler vel om prioritering? Del dine tanker om dette med meg.