Klær skaper folk. Denne erkjennelsen er vel noe alle har hørt. Er det virkelig en sannhet, eller er det noe motebransjen har skapt? Ikke bare, for er det noe folk er opptatt av, så er det hva de skal ha på seg. Til festlige anledninger er det greit å gjøre våre valg , for da har vi som regel funnet det ut i forkant, men til hverdags? Helst går man i det man trives i. Det bør være enkelt og greit å kle på seg om morgenen. Det første vi hopper inn i er kosedresser eller morgenkåper før vi tar en dusj om morgenen. Vann har vi nok av i vår del av verden, heldige oss. Med skapet fullt av klær, er likevel valget vanskelig.
Denne situasjonen kjenner nok mange seg igjen i. Jeg tenker at folk ubevisst dømmer andre ut fra hvordan de er kledd, selv i dag hvor all klesstil er tillatt, kun begrenset av en selv. Flotte, dyre klær imponerer dessverre mange. Det gir fremdeles status. Klær for kvinner, biler for menn. Er vi virkelig så overfladiske som dette?
Da jeg var tenåring hadde min mamma ei grå innsvinget kåpe. Hun brukte den alltid i mange år. Hun var ei flott dame så egentlig likte jeg henne i den kåpa.
En dag sa ei venninne til meg: Har ikke mammaen din noe annet å ha på seg enn den grå kåpa? Jeg husker at jeg ble lei meg og gikk rett hjem og sa at jeg skulle ønske at hun kunne kjøpe seg en Mohair- kåpe som var datidens mote. Det var på 50-tallet.
Jeg vet ikke hvor mye hun spinket og sparte, men én dag hentet hun meg etter en sangøvelse. Hun hadde på seg en brun Mohair-kåpe og smilte mot meg. Jeg fikk et stikk av dårlig samvittighet. Hun sydde alle våre klær, noen ganger av gamle gardinstoffer. Fra tid til annen knep det med penger. De få uenighetene som oppsto mellom mine foreldre, handlet alltid om å få pengene til å strekke til. Men vi led aldri noen nød. Det var om klær og nye sko striden kunne stå. Pappa sålet skoene om og om igjen. Nye sko? Det var ofte drømmen.
I dag kjøper vi hva vi vil i vår del av verden, men er vi fremdeles dømmende ut fra hvordan folk går kledd?
Jeg hørte nettopp en eiendomsmegler si til huseierne som skulle selge en dyr eiendom: De som står der borte er ingen kapable kjøpere, det ser du på klærne!
Selv elsker jeg å gå i tights med ei vid skjorte over. Jeg er 71 og liker fargesprakende klær. Nylig overhørte jeg en samtale mellom to yngre damer:
Når eldre folk kler seg som om de er 20 år, da får jeg hetta!
Hvorpå den andre repliserte: Ja, og gamle damer med langt hår! Herregud så misforstått!!
Den ene av damene hadde grønt hår med ring i nesa, den andre hadde tydelige tatoveringer på armen og i nakken. Helt greit syns jeg.
Norge er kåret til verdens lykkeligste land, det er vel og bra, men verdens mest tolerante? Tja!
Noen synspunkter fra store og små.