Jeg ser på TV, selvsagt. Får med meg alle nyhetssendinger på nyhetskanalen.Står tidlig opp som besteforeldre flest. Med morgenkaffe, ei brødskive med leverpostei og sylteagurk, eller ei med syltetøy. Skifter litt mellom nyhetskanalen og “ God Morgen Norge”. Godt rigget i sofaen foran TV-en, er man klar for dagens værmeldinger og nyheter. Været er som det er, sol, regn, vind eller bare overskyet. Har aldri forstått alt snakk om dårlig vær. Det eneste jeg er bekymret for, er glatt holke om vinteren. Jeg glir lett og brekker et eller annet.
Så kommer nyhetene. Krigen i Ukraina slår innover deg igjen og igjen. Grusomhetene vil ingen ende ta, ikke bare der, men i Sudan, Jemen, Libanon, Mexico, Afghanistan bare for å nevne noen. I USA går det meste av hengslene og Putin…alle har vel en mening om ham og Kreml. Mange gale ledere styrer verden. Kvinner og frittalende mennesker for øvrig, fengsles og undertrykkes som aldri før. Miljøkrisen er verre enn noen gang.
Men plutselig intensiveres min oppmerksomhet. Knivstikking og ran av ungdom har skjedd i Frognerparken. Kokain florerer blant ungdom.
Jeg har to barnebarn som er russ. Hvor er de nå? En gutt og ei jente. Bestemor- hjertet banker voldsomt. Jeg kan ikke mase på dem med meldinger, de vil ikke kikkes i kortene mens de er russ. Man sier på TV at det er skadelig for yngre søsken å bli eksponert for russebusser og russelåter. De beundrer sine eldre søsken.
Jeg tenker tilbake på meg selv som lillesøster til min fire år eldre storesøster. Jeg smug lærte noe om hennes liv. Hennes russekulls russebrøl lærte jeg utenat. Det kunne jeg nesten enda bedre enn brølet til mitt eget kull.
Hine, line, kline, klukk,
hikke, vrikke, drikke bukk,
vin i kroppen, kuppelhue,
rød i toppen, russelue.
Russehorde null og niks,
bedsteborger vække striks,
1960 vokt deg bare,
for den lue – røde mare,
vi er vårens ville dyr,
pass deg, gjem deg,
ut vi flyr!
Mitt brøl husker jeg så vidt også:
Leksepugg og hodebry,
Krusjtsjov, rektor, fy-fy-fy..
blåruss, grønnruss, bøllefrø,
tråkk dem ned og la dem dø.
Schikkelakke, twist og krøll –
vodka, vodka mere øl.
Fjern i blikket – sleip i fliret,
Vivat russen – 64
Men Gud, så uskyldig. Ropene runget, og vi følte oss veldig gærne. Var vi egentlig det? Mest sannsynlig var alt oppskrytt. Den verden vi levde i føltes trygg. Åja, vi tok oss en øl i ny og ne, men vin var for viderekomne.
Jeg husker enda at en gutt ville kysse. Han stinket vin og jeg ble kvalm. Stakkars, men han merket ikke min reaksjon heldigvis.
I dag, hvor dop kan kjøpes på hvert gatehjørne, i skolegårder og som hjemlevering, blir en bestemor ganske så redd. Har foreldre mulighet til kontroll? Leveranser skjer jo overalt.
Et enormt kokainbeslag fant sted nettopp. 1600 kg gjemt i banan kartonger gjennom Bama.
Hvor skal dette ende, og hva skal skje med våre barn?
Skremt sendte jeg likevel melding til mine to russ. Hvor var dere i natt? Alt i orden?
Det kom svar først fra den ene: Ta det med ro mormor, jeg var i et bursdagslag privat og er hjemme nå( smilefjes).
Så kom svar fra den andre: Er ikke helt klar for feiring enda, russedressen min er ikke ferdig. Du skal få bilde når jeg er klar.
Nå sover jeg trygt en stund igjen. Men hvor langt og hvor galt skal det gå? Russebusser til hundretusener av kroner, stereoanlegg som overgår hverandre med de “feteste” låtene, der kokain, dop, og sex – relaterte volds uttrykk, inngår som det mest selvfølgelige og hverdagslige.
Det er lenge siden besteforeldres og sågar foreldres uskyldige: “ schikkelakke, schikkelakke show – show – show.
Men ungdommen vår er flott, og de fortjener å få feire etter 13 års skolegang før alvoret virkelig begynner. Snille dere, som vi er så glad i : Vær bare forsiktig……
Måtte det aldri skje noe trist med vår vakre ungdom!