Vi hører ofte ordet krig mot viruset nå. Er vi virkelig i krig? Kun mennesker som har opplevd krig, vet hva krig er. Bomber, ødelagte mat og vannforsyninger, byer og krigsherjede områder. Mennesker på flukt, internert i flyktningeleire, uvelkomne overalt. Barn som sulter og dør. Disse menneskene vet hva krig er. Vi i vesten, har tak over hodet, vann, mat og medisiner. Noen mister jobben, eller blir permittert fra den. Det er vanskelig, men det vil gå over. Vi passes på av helsemyndighetene og de fleste av oss føler oss rimelig trygge.
Den største bekymringen mange har hatt i påsken er at vi ikke kom på hytta. På fjellet, ved sjøen ligger luksusen vår, den deilige hytta, for mange, med innlagt boblebad og treningsrom. Går det an å snakke om krig i Norge? Virusangrep, ja, men krig?
Jeg tenker på krigens dager 1940-45. De som opplevde den med rasjonering, matvaremangel og redsel for sine nærmeste, må synes at man tar vel hardt i når man snakker om krig i Norge nå.
Idag har vi second-hand butikker hvor vi kan kjøpe brukt. Det er bra for miljøet. På skoler arrangeres bytte dager der mange kan bytte barneski og annet utstyr mot andre nye, gamle saker.
Alt går i bølger. Det er “in” med gjenbruk nå av hensyn til miljø. Jeg har blåst støv av en vise fra krigens dager som forteller om byttehandel, der humor er brukt. Vi vil nok kjenne oss igjen fordi humor brukes som velkjent verktøy når en befolkning har det tungt. Jeg tillater meg å fremføre den her. Forhåpentligvis muntrer teksten deg opp litt.
Så proff du er Tove! Du skulle vært skuespillerinne !!