… sa Ludvig i Flåklypa.
Her har Kjell Aukrust fanget opp en karakter som fremstiller den alltid engstelige og pessimistiske folkesjelen blant oss, i form av et pinnsvin. Ludvig er en kjær figur bosatt på Flåklypatoppen sammen med Solan Gundersen og Reodor Felgen. Vi, både store og små, har blitt glad i ham. Vi kjenner oss litt igjen i ham fra tid til annen og kan le av oss selv.
Ludvig er i tankene mine hver gang jeg leser om pensjonister og deres motvilje mot teknologi og internett. Hvorfor har vi så stor motvilje mot utvikling?
Hvorfor fremstår pensjonister så redde og engstelige at de gråter i telefonen når de ringer NAV?
Vel, nå er gruppen av pensjonister like forskjellig som befolkningen for øvrig. Her finnes alt fra topp utdannede personer innen teknologi, til selvlærte personer med glød og pågangsmot. Fra sinte, irriterte personer som setter spørsmålstegn ved for mye teknologi, til passive, resignerte mennesker uten interesse for innovasjon og nytenkning.
Mange eldre føler seg neglisjert av den øvrige befolkningen. Noen nevner til og med diskriminering. Når skal vi slutte å sutre og klage?
Det er klart at mennesker som klager og anklager, blir sett på som slitsomme mennesker enten de er gamle eller unge. De virker bare frastøtende. Vi tiltrekkes derimot av positiv utstråling og pågangsmot, og da spiller det liten rolle om innehaveren har rynker eller ikke.
Jeg er ingen ekspert i data, men jeg har forstått at selv om jeg er pensjonert fra mitt yrkesaktive liv, er jeg ikke pensjonert fra det å lære. Alt handler om å ville. Det sitter mellom ørene.
Siden jeg fikk polio som toåring, har jeg liten funksjon i min høyre arm. Det har medført at jeg skriver på data med én hånd. Obs, det var visst feil. Jeg skriver med én finger, venstre pekefinger. Jeg skrev en bok med den fingeren og den er på engelsk. Årsaken til at den er på engelsk behøver jeg ikke komme inn på her, poenget mitt er at jeg klarte det. Jeg slet med mange utfordringer underveis, men det handler om ikke å gi opp.
Vi kan ikke sitte å vente på at samfunnet løfter oss opp når vi føler oss vissen og slapp i strikken! At kjærlighet ikke har noen alder, vet vi, men det har ikke læring heller. Da snakker jeg ikke om personer som virkelig trenger hjelp fra det offentlige, mennesker som er fysisk eller psykisk syke, men om alle oss andre som bare ikke vil. Det å nekte for å ville leve i den tiden vi lever i, virker underlig på meg. I dag må vi være på nett med samtiden, ellers faller vi utenfor og kan i mange tilfeller takke oss selv.
Ivar Aasen skrev for over 200 år siden: Dei skal alltid klaga og syta. Han siktet da til at ting gikk for sakte med hensyn til å bevare kulturskatter. I dagens samfunn klager de eldre på at ting går for fort. Stopp verden jeg vil av! Nei, ikke tale om! Vi vil bli sett og regnet med. Så da folkens må vi tenke som Pippi Langstrømpe: Dette har jeg aldri gjort før, så dette skal jeg klare!! Ha en strålende datafri Kristi Himmelfarts – dag!