Det verste med å være pensjonist er at vi aldri har ferie, eller rettere sagt; vi har ferie hele året. Det herlige avbrekket fra arbeidstralten kommer aldri mer til oss. Følelsen av å glede seg til ferien! Dagene går i ett. Ikke så og forstå at man har late dager!
Nei, dagen fylles opp av både nødvendige og unødvendige oppgaver. Tida går alt for fort. Påsken også! Vips så er den over og hva var det nå egentlig vi skulle ha gjort? Jo, det var sant, hagen skulle ryddes for løv og rot. Plenen skulle luftes og kanskje kjeller og bod burde sjekkes for unødig, oppsamlet, gammelt skrap.
Men Herregud vi kan da utsette det til over påske. Vi skal jo ikke på jobb! Dessuten er det så mye fint på TV. Vi har da mange kanaler og ute kan det være bikkjekaldt.
Alle har ikke hage. De har valgt å flytte i blokk nettopp for å slippe ansvar med vedlikehold av hus og hage. De reiser til fjells, til sjøen, eller til det store Sydenlandet, hvor det enn måtte være. Noen bor i Syden et halvt år i slengen. De har halvtårs ferie. De samler opp all ferien sin til dette halve året som avspasering hvorpå de kommer hjem for å ha resten av årsferien. Likevel snakker man om sommerferie, påskeferie, høstferie og vinterferie. Det er innøvd fra den gang vi hadde et aktivt yrkesliv.
Barna våre sukker. Hvem har ikke hørt barna si til sine foreldre: Dere er aldri hjemme! Hvorfor er dere så travle. Dere lever ikke i noen tidsklemme!
Men; vi passer barnebarn og støtter opp titt og ofte, hvis vi har tid. Noen gjør det hele tiden. De ofrer seg helt og setter egne planer til side dersom de kommer i veien for pass av barnebarn.
Ære være dem, eller kanskje er de litt dumsnille. På tross av velvilje oppofrelse uteblir ofte respekten. Det står nemlig respekt av at du vil noe med livet ditt selv om du er godt voksen. Barna blir stolte da. Ikke fremstå som forbruksvare. Barn kan nemlig være svært kyniske. Så lenge du trengs til barnepass er du gild, men den dagen det ikke lenger er bruk for deg avtar etterspørselen og besøkene. Er du da i tillegg alene uten din ektefelle i livet kan du lett krype i hi foran TV skjermen.
Ensomhet er utbredt blant eldre. Det er mange årsaker til det. Krangel og konflikter mellom generasjonene kan være én årsak. Mangel på initiativ og engasjement én annen. Stillhet er mangelvare i vårt hektiske liv, men ikke når den kommer i bøtter og spann dag ut og dag inn for én som har kjent på den uke etter uke.
Moder Teresa har på den ene siden sagt:
The most terrible poverty is loneliness and the feeling of being unloved….
Og Jean Paul Sartre sa på den annen side:
If you’re lonely when you’re alone, you’re in bad company.
Så kjære pensjonister og besteforeldre, kom dere ned fra hylla, ut I lufta og fyll dagen med friske gjøremål og gode tanker.
God Påske!