Vi vil leve lenge vi, nei, gamle vil vi aldri bli, sang Halvdan Sivertsen. Wenche Myhre sang om når jeg blir 66, først da tar livet til..
Disse sangtekstene blir en naturlig fortsettelse etter mitt siste blogginnlegg. Egentlig kan jeg ramse opp eksempel på eksempel på tekster som omhandler samme tema. John Lennon og Paul McCartney skrev: -When I’m sixty-four. Det var på 60- tallet og jeg var selv ung den gang og alderdommen syntes uendelig langt unna og fjern.
Det rare med livet er imidlertid, at når jeg i dag tenker tilbake på da vi satt på gulvet med en coca cola og skrålet i vei om kapp med Beatles på grammofonen, virker det som det var i går. Vi var kledd som hippies, var uavhengige og fri. Selv om vi sang om det å bli gammel, skjenket vi det ikke en tanke.
Det finnes mange pensjonister der ute som fremstår som gnistrende energibunter. Jeg så nylig ei dame i Senkveld med Thomas og Harald, som opererte som Disc Jockey. Hun var over 80 år, kledd i fargerike klær og med en «Hippie look». Hun benyttet high tech musikk og sørget for et imponerende lydnivå som bokstavelig talt ga gjenklang både blant unge og gamle.
I en svensk dokumentar, fulgte vi Dagny på over 100 år som ble kåret til verdens eldste blogger. Hun var gjest hos Skavlan i mars 2016. Hun virket full av humor og energi og holder fremdeles datakurs for 80 og 90 åringer. Hun kaller dem «barnungar».
Slike solskinnshistorier løftes ofte fram i media. Mange lever lenge, er friske og har livsglede.
Pensjonister deles i flere grupper: førpensjonister, 60 og 70-års pensjonister og de eldste pensjonistene. I den siste gruppen finnes de fleste pleietrengende.
Men gruppeinndelinger er ofte oppkonstruerte og alder er kun tall. Det viktigste er hvordan vi føler oss og om hodet er rimelig klart.
De fleste av mine venner er ofte på Syden turer. De lever godt, drikker vin og blomstrer som aldri før. De sender innlegg på Facebook fra hvor de ferdes og om hva de gjør. Alderdommen, nei, den er fortsatt langt borte. Og takk og pris for det. Vi lever i nuet. Alt vi før skulle gjøre siden, gjør vi nå, akkurat som barna. Kanskje dette også har noe å gjøre med å gå i barndommen? Tja, man kan jo vinkle det slik man vil.
Mitt poeng i dette innlegget er at man kan se alderdommen mer som man oppfører seg. Det er viktig å beholde humør og vise livsglede. Noen føler at barna ikke lenger har bruk for sine gamle foreldre. Barnebarna har blitt store og lever sine egne liv. De gamle mister livsgnisten, blir mismodige og kjenner seg stuet bort på en hylle på vent. De fremstår sutrete.
Sannheten er imidlertid at du er alltid ansvarlig for ditt eget liv så lenge du lever. Hopp frem fra ditt skjulested på hylla og ta fatt på livet igjen. Vi må alltid minne hverandre om at en positiv holdning til livet avler ny positivitet og tiltrekker andre. Negative holdninger forårsaker det stikk motsatte. Hva får deg til å skinne som smitter over på andre? Del gjerne, da blir andre glad.